HVA ER DYSLEKSI?
Dysleksi er en av de mest vanlige faglige vanskene vi finner i skolen, sammen med dyskalkuli og spesifikke språkvansker, SSV/DLD. Disse tre vanskegruppene opptrer i rundt 5% av befolkningen, og opptrer ofte sammen.
Det er vanlig å forklare dysleksi som en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å tilegne seg funksjonell lese- og skriveferdighet. Jeg vil problematisere at vi bruker begrepet lærevansker, en elev med dysleksi har ikke først og fremst problemer med å lære seg fagstoff, men utfordringen kommer når tilgangen til fagstoffet er på papir. Elever med dysleksi har problemer med å lære når læringen er avhengig av gode lese- og skriveferdigheter. Med god tilrettelegging kan denne lærevansken minimeres.
Typiske kjennetegn for elever med dysleksi er:
- omfattende vansker med ordavkoding og staving.
- vansker med andre språkrelaterte ferdigheter.
- vansker med fonologisk prosessering
- hurtig benevning og fonologisk korttidsminne
- noen har også vansker med prosesseringshastigheten og automatiseringsevnen.
Dysleksi er en medfødt disposisjon som er livsvarig, men den vil endre seg gjennom livet. Vanlige undervisningsmetoder er som oftest ikke effektive, men konsekvensene av vansken kan bli mildere ved tilpasset og spesifikk trening, inkludert bruk av datahjelpemidler og støttende veiledning.
Du som foreldre eller lærer må være obs på:
- Eleven har vansker med fonembevissthet. Det betyr at det er vanskelig å koble bokstavnavn- bokstavlyd og form på bokstaven.
- Eleven har markant svakere avkodingsferdighet enn forventet ut fra personens læringsevne. Dette er elever som husker godt hvis du forteller en historie, eller de ser en liten film. Hvis du ber eleven lese en tekst, vil de ofte ikke få med seg innholdet i teksten, eller de må lese mange ganger for å få med seg innholdet. Fokuset blir på avkodingen.
- Eleven har vansker med fonologisk lesing.
- Eleven har vansker med hurtig gjenkjenning av ord (ortografisk lesing).
- Eleven har vansker med leseflyt (å lese en ukjent tekst høyt med flyt, korrekt intonasjon og uten feil).
- Eleven har lav lesehastighet som påvirker leseforståelsen, også for dem som har kompensert for de fonologiske vanskene.
- Eleven har vedvarende vansker med rettskriving.
- Eleven har enkelt og lite variert språk i friskriving.
HVORDAN FINNER VI UT OM ELEVER HAR DYSLEKSI?
Dysleksi er arvelig. En arver ikke dysleksi av sine foreldre, men hvis en av foreldrene har dysleksi, er det 35 – 50% sjanse for at barnet arver denne disposisjonen. Spør derfor alltid om det er dysleksi i familien. I dag finnes det mange gode kartleggingsverktøy, det er viktig at skolen du jobber på lager seg en god kartleggingsplan, og at de som kartlegger har god kompetanse på å tolke resultatet. Ved siden av den formelle kartleggingen, er det avgjørende at du som lærer har kunnskap om hva du skal se etter, og at du følger med. Mange lærere er flinke til å observere, hvis du mistenker at det er noe spesifikt: Ta det videre, og sjekk ut.
De to første årene på skolen er avgjørende her. Alle barneskoler i Norge er pålagt tidlig innsats, https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/intensiv-opplaring/
Dette er en «føre-var» paragraf. Hvis du som lærer mistenker at en elev er i ferd med å slite med lesing, skriving eller regning, SKAL det settes inn tiltak.
Etter å ha satt inn ekstra tiltak de to første årene, bør en gå videre å utrede med f.eks Logos i slutten av 2.trinn. Diagnose kan settes på 3.trinn, og bør være på plass i god tid før overgangen til mellomtrinnet.
Les mer: Dysleksi Norge: Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi. https://dysleksinorge.no/product/faglige-retningslinjer-dysleksi/
Skrevet av Åsne Midtbø Aas, pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge, 2021.
