– Vi prøver å se den enkelte person som individ

Håkon Reinertsen jobber som førstekonsulent på tilretteleggingskontoret ved Universitetet i Agder.

Overgangen fra elev til student kan være uvant for mange. Selvstendig jobbing og ansvar for egen læring er noe man må ta med i studiehverdagen. Håkon Reinertsen mener denne overgangen er spesielt viktig å synliggjøre for de som sliter med lese- og skrivevansker. 

 

Av: Tone Skredderbakken, journalist

Håkon Reinertsen jobber som førstekonsulent på tilretteleggingskontoret ved Universitetet i Agder. Her tilbys praktisk hjelp og veiledning for studenter som har funksjonsnedsettelse, sykdom eller andre vansker som påvirker studiehverdagen. Håkon har selv dysleksi og er utdannet faglærer. Han jobber ofte med Logos- utredninger og mener det er viktig at studenter med lese- og skrivevansker har tilstrekkelig dokumentasjon fra utredning.

– Det hender noen kommer til oss uten god nok dokumentasjon av lese- og skrivevanskene. Man må ha en tilstrekkelig utredning for å kunne søke hjelpemidler senere. Det hjelper for eksempel ikke å bare dokumentere at man tidligere har fått hjelpemidler. Vi kan heldigvis hjelpe dem med dette, forteller han.

Overgangen fra videregående skole til universitet og høgskole er en ny hverdag, og Håkon mener at det er viktig at ungdommene er klar over at dette er et taktskifte. Han påpeker også at PPT er til stor hjelp for mange når det kommer til dokumentasjon.

– Per i dag er det ingen automatikk i at dokumentasjon bli overført fra videregående til universitet, selv om rettighetene fortsatt er de samme. Ofte har det gått greit med en flyt gjennom grunnskolen, så kommer de til universitetet og da blir det opp til eleven selv å søke hjelpemidler. Det å få synliggjort overgangen fra å være elev til student er derfor viktig. Overgangen er ikke så traumatisk, men det hjelper å være bevisst på det, sier han.

Håkon ble selv utredet for lese- og skrivevansker i barneskolealder, men som de fleste andre med de samme vanskene brukte han mye energi på å prøve å skjule det. I dag er han mer bevisst på dysleksien og vet hvilke hjelpemidler som fungerer for han.

– Det jeg opplever med mine vansker er at jeg lett kan strebe med enkelte ord, når jeg etterpå skal lese korrektur er jeg så fokusert på ord for ord at jeg ikke får med meg hvis det er dårlige setninger. Det er da en stor fordel for meg å bruke talesyntesen for å få helhet i det jeg har skrevet, forteller han.

Tilretteleggingskontoret fokuserer på å gi studentene tilgang til lydbøker og mulighet for opplesing av undervisningsmateriale. Studentene vil også få tilgang til ulike skrivestøtteprogrammer og bistår de som ønsker å bli kjent med funksjonene. Håkon forteller at mange studenter er fornøyd meg opplesingsmulighetene og opplever det som en avlastning i studiehverdagen. Tilgang til skolebiblioteket med lydbøker gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og tilrettelegging på eksamen er også meget viktig for studentene.

Vi prøver å se den enkelte person som individ. Vi har hatt studenter som for eksempel trenger notater i forkant av forelesninger eller mulighet for video eller lydopptak. I noen settinger har det vært hensiktsmessig. Mitt kontor har fokus på tilrettelegging så langt som mulig, fakultetene er opptatte av loven. Vi prøver så godt som mulig å ivareta begge deler, avslutter han.